[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/
AI tools

åre

From Wiktionary, the free dictionary

See also: Appendix:Variations of "are"

Danish

Pronunciation

Etymology 1

From Old Danish athræ, Old Norse ædr, from Proto-Germanic *ēþrǭ (“vein”). Related to German Ader.

Noun

åre c (singular definite åren, plural indefinite årer)

  1. (anatomy) vein (bloodvessel)
  2. (geology) vein (e.g. with gold)
  3. (botany) grain (in wood)
Inflection
More information common gender, singular ...
Declension of åre
common
gender		 singular plural
indefinite definite indefinite definite
nominative åre åren årer årerne
genitive åres årens årers årernes
Close

See also

Etymology 2

From Old Danish aare, Old Norse ár, Proto-Germanic *airō (“oar”). Related to English oar.

Noun

åre c (singular definite åren, plural indefinite årer)

  1. an oar used for rowing
Inflection
More information common gender, singular ...
Declension of åre
common
gender		 singular plural
indefinite definite indefinite definite
nominative åre åren årer årerne
genitive åres årens årers årernes
Close

Etymology 3

See the etymology of the corresponding lemma form.

Noun

åre

  1. (fossilized) dative singular of år, only in ad åre

Norwegian Bokmål

Norwegian Wikipedia has an article on:
Wikipedia no

Etymology 1

From Old Norse æðr.

Noun

åre f or m (definite singular åra or åren, indefinite plural årer, definite plural årene)

  1. a vein (artery, blood vessel; vein of ore / minerals)
Derived terms

Etymology 2

From Old Norse ár.

Noun

åre f or m (definite singular åra or åren, indefinite plural årer, definite plural årene)

  1. an oar used for rowing
Derived terms

References

Norwegian Nynorsk

Pronunciation

Etymology 1

From Old Norse æðr.

Alternative forms

Noun

åre f (definite singular åra, indefinite plural årer, definite plural årene)

  1. a vein (as above)
Derived terms

Etymology 2

From Old Norse ár.

Alternative forms

Noun

åre f (definite singular åra, indefinite plural årer, definite plural årene)

  1. an oar (as above)
Derived terms

Etymology 3

From Old Norse arinn, árinn. Cognates include Danish and Norwegian Bokmål arne.

Noun

åre m (definite singular åren, indefinite plural årar, definite plural årane)

  1. an open fireplace; a hearth
    Synonym: grue
    • 1802, Edvard Storm, “Eilderdomen [Old age]”, in Laurents Hallager, Norsk ordsamling, eller Prøve af norske Ord og Talemaader. Tilligemed Et Anhang indeholdende endeel Viser, som ere skrevne i det norske Bondesprog, Sebastian Popp, page 160:
      Krykkja hjalp 'aam ſta aat Aarin.
      The crutch helped him forth to the hearth.

References

Anagrams

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.